Fra kjole til handlenett

For en stund siden fikk jeg litt klær av mamma som hun ikke skulle bruke lenger. Så i dag tok jeg frem symaskinen og gjorde en kjole om til et handlenett. Stoffet er 100% lin. Kvaliteten på bildene ble dessverre litt dårlig.

Her er kjolen. Jeg klipte ut den nederste delen til venstre.  Lommen ble med, for jeg tenkte det kunne bli kult.

Her er biten jeg brukte.

Og så klipte jeg opp to remser til "hankene".

Så sydde jeg sammen det som skulle sys, og resultatet ble slik:

 

- Frida 

Arbeidskrav 2 - eksperimentering med mønster

Jeg har mange tanker til hva jeg kan trykke på handlenettet, og jeg vil velge noe som jeg liker. Derfor prøvde jeg meg litt fram med hvordan det hadde sett ut med en solsikke/blomst. Jeg liker spesielt de varme fargene og at solsikkene er større en andre blomster. Så hvis jeg ender opp med en solsikke som resultat, vil jeg at blomsten skal ta en stor del av flaten, enda litt mer enn det bildene under viser. Jeg tegnet opp en skisse og så klipte jeg ut hver bit. På den måten kunne jeg plassere de forskjellige bitene hvor jeg ville og eksperimentere masse.  

Mange muligheter!

Dette er en fin oppgave man kan gjøre på barneskolen. Elevene kan eksperimentere og finne ut hvordan de vil at handlenettet skal se ut. Det er veldig lurt å gjøre dette før man starter, for da har man en mal og vet hvordan det ferdige resultatet vil se ut. 

- Frida 

Utprøvinger - trykk

Her har jeg brukt overhead-ark for å lage en sjablong. Jeg ville først prøve en enkel form, så jeg tegnet et pære. Så brukte jeg en skalpell for å skjære ut formen, og festet sjablongen på et stykke med stoff. Jeg brukte en svamp da jeg skulle trykke på fargene. På bildene under har jeg fått fram valører av grønt ved at jeg tok litt mer gult enn blått, og omvendt, for å få fargene lysere og mørkere. Ved å ikke blande ut fargen før jeg tar det på svampen, får man bedre fram de ulike fargene, noe som skaper en fin skyggeeffekt på noen av de. Det blir også en spennende struktur som gjør det mer levende, i stedet for å ha en ferdig blandet farge som hadde gjort uttrykket flatere og kjedelig. 

På bildene under tok jeg utgangspunkt i en skisse jeg hadde til flisene. Her brukte jeg også overhead-ark for å lage sjablong. 

Her brukte jeg også svamp

Så brukte jeg bitene jeg hadde skjært ut, slik at trykket ble motsatt. Det ble mer rotete enn jeg trodde det skulle bli, men det var greit å teste det ut. Foretrekker det andre trykket over som ble mer rent. 

Så ville jeg prøve det litt mer komplisert enn jeg hadde gjort til nå. Under viser jeg hvordan jeg gikk fram. 

Her har jeg tegnet formene på et ark. Så la jeg overhead-arket over og markerte konturene.  Til slutt brukte jeg skalpellen og skjærte ut.

Da så den slik ut.

For å få med stripene og prikkene på pottene, klipte jeg ut sirkler og  tynne striper fra kontaktpapir. Så teipet jeg bitene på skålene. Nå var det klart til å begynne å trykke.


  

Her brukte jeg også svamp.

Slik ble resultatet. Malingen fløt litt utover, og kontaktpapiret satt ikke helt fast, så prikkene på den blå potta ble ikke så tydelige som jeg ville ha de. 

- Frida  

Om oppgaven min - skandinavisk design

I arbeidskrav 3 om kunst og formkultur skulle vi ta utgangspunkt i leire, redesign, vev eller trykk. Jeg valgte leire. Da jeg skulle lage en problemstilling, tenkte jeg at det var viktig å finne noe jeg interesserer meg for. Det første jeg ville fokusere på var noe innen dekor, interiør eller arkitektur. I starten søkte jeg opp mye innen dansk design, blant annet Bloomingville, House Doctor, Bolia, og Lindform fra Sverige med sin håndlagde og unike keramikk. På nettsiden til Bloomingville står det om hvordan de tenker når de skal igang med en designprosess, hvilke mønster og farger de velger og hvordan de jobber med keramikk. Utifra disse tankene ville jeg skrive om skandinavisk design innen keramikk. Problemstillingen min ble slik: Hvordan har stilretningen skandinavisk design påvirket norsk keramikk fra slutten av 1900-tallet? 

 

Jeg hadde to temaer jeg skulle presentere i oppgaven min; skandinavisk design og norske keramikere. Jeg har strukturert oppgaven min slik at man først leser om historien til skandinavisk design, hva det legges vekt på og hvor man får inspirasjon fra. Så har jeg trukket dette inn i norske keramikere som lever i dag. For å vise hvordan deres arbeider er innenfor skandinavisk design har jeg tatt med bilder som viser til dette, og jeg har kommentert hva jeg selv synes og tenker om de. 

Etter hvert som jeg kom i gang med utforskningen av keramikere og skandinavisk design, fant jeg ut at det var et stort emne jeg hadde valgt. Det var mange keramikere å velge mellom, og jeg skjønte fort at jeg måtte avgrense nokså mye, selvom jeg ville ta med flere ting. Det synes jeg var utfordrende, og jeg brukte en del tid på å bestemme hva jeg ikke skulle ha med og hva jeg skulle sette meg mer inn i og skrive om. Når jeg i utgangspunktet ikke kunne så mye om det jeg skulle skrive om, sparte jeg på alt jeg fant som jeg syntes var viktig å få med. Men jeg fant fort ut at jeg ikke kunne ta med alt.  

Ved å skrive denne oppgaven har jeg lært mye spennende om noen norske keramikere og skandinavisk design. Nå vet jeg mye av historien bak skandinavisk design-begrepet, hvordan de ulike keramikerne jobber og hva slags tanker de har bak sine arbeider.

Litt historie om kunst- og håndverksfaget

Fra 1827 hadde man fagene lesing med leseforstandøving (at du forstår hva du leser), religion, bibelhistorie, sang, skriving og regning. I 1860 kom det nye fag: historie, naturfag og geografi. I 1889 ble skolen kalt for folkeskole, og den skulle være for alle. Da kom det også nye fag, blant annet håndarbeid og tegning, noe som gjorde at det ble flere timer på skolen.

Tegning og sløyd ble omtalt som ferdighetsfag, og det ble lagt stor vekt på flid og nøyaktighet. Til å starte med var det mye modelltegning som stod i fokus. De tegnet for eksempel en trekloss. Her måtte det mye øvelse til for å kunne ”kopiere” den over på arket. På denne tiden brukte de ikke bøker. Når de skulle tegne blomster og planter, tegnet det ikke fra det de så på plansjer. I stedet plukket man det selv og la det foran seg, for så å tegne det. Grunnen var fordi det er lettere å tegne av noe du ser konkret foran deg, enn å se det  på et bilde. Noe av det samme er hvis en er på et museum og studerer et maleri. Da får man en mye bedre opplevelse av å se det i virkeligheten, enn å se et bilde av det. Etter hvert ble modelltegning erstattet av tegning av natur, mennesker og dyr.

God observasjonsevne gjør at man får øvelse i å utvikle formsansen og sansen for farger. Kombinasjonen av det du observerer med øyet og det tekniske du gjør med hånda, er det som gjør at tegningen blir god. Du ser for eksempel etter proporsjoner, og så må du tegne det.

Kontakten mellom mennesker er også viktig når en skal lære seg noe nytt. Hvis en for eksempel vil lære seg å strikke, er det lettere å se hvordan en annen gjør det foran en, enn å se noen gjøre det på en video.

John Ruskin var opptatt av at når man studerte og ble kjent med anerkjente kunstverk, utviklet barn sin sans for skjønnhet. Noe av det samme legger Helga Eng vekt på i sin bok Kunstpedagogikk: Det å se på kjent og berømt kunst som var vakkert, utviklet ferdigheter og talent til å skape noe selv.


Litteraturliste:

Skolehistorie som bakteppe, Powerpoint vist på Høgskulen i Sogndal, 14.11.16


- Frida