Fra 1827 hadde man fagene lesing med leseforstandøving (at
du forstår hva du leser), religion, bibelhistorie, sang, skriving og regning. I
1860 kom det nye fag: historie, naturfag og geografi. I 1889 ble skolen kalt
for folkeskole, og den skulle være for alle. Da kom det også nye fag, blant
annet håndarbeid og tegning, noe som gjorde at det ble flere timer på skolen.
Tegning og sløyd ble omtalt som ferdighetsfag, og det ble
lagt stor vekt på flid og nøyaktighet. Til å starte med var det mye
modelltegning som stod i fokus. De tegnet for eksempel en trekloss. Her måtte
det mye øvelse til for å kunne ”kopiere” den over på arket. På denne tiden
brukte de ikke bøker. Når de skulle tegne blomster og planter, tegnet det ikke
fra det de så på plansjer. I stedet plukket man det selv og la det foran seg,
for så å tegne det. Grunnen var fordi det er lettere å tegne av noe du ser konkret
foran deg, enn å se det på et bilde. Noe
av det samme er hvis en er på et museum og studerer et maleri. Da får man en
mye bedre opplevelse av å se det i virkeligheten, enn å se et bilde av det. Etter
hvert ble modelltegning erstattet av tegning av natur, mennesker og dyr.
God observasjonsevne gjør at man får øvelse i å utvikle
formsansen og sansen for farger. Kombinasjonen av det du observerer med øyet og
det tekniske du gjør med hånda, er det som gjør at tegningen blir god. Du ser
for eksempel etter proporsjoner, og så må du tegne det.
Kontakten mellom mennesker er også viktig når en skal lære
seg noe nytt. Hvis en for eksempel vil lære seg å strikke, er det lettere å se
hvordan en annen gjør det foran en, enn å se noen gjøre det på en video.
Litteraturliste:
Skolehistorie som bakteppe, Powerpoint vist på Høgskulen i Sogndal, 14.11.16
- Frida
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar