søndag 30. oktober 2016

Kjekt å vite om leire

Leire var det vi startet med på første samling i høst. Her lærte vi først litt om ulike typer leire: Leirgods: Lavbrent og porøs. Må glaseres for at det skal være vanntett. Steingods: høybrent, tett og lik stein. Trenger ikke glaseres. Porselen: Gjennomskinnelig steingods. Chamotte: Knust høybrent leire som man blander med leire for å få en grovere struktur.

Vi lærte også hva som er viktig å vite om leire og hva en må tenke på når en arbeider med det. Leire er et levende materiale helt til det er brent. Den vil krympe litt når den tørker, ca. 10-15%. Nå som vi har laget fliser, og vi har fått mål for hvor store de skal være, er det viktig å ha i bakhodet at flisen kommer til å krympe. Derfor lagde jeg flisene på 16x16 cm når oppgaven sa at flisene skal være 15x15 cm som ferdig produkt.

Noe annet jeg har lært er at det er viktig å fukte hendene, ikke leira, når man jobber med den. For at det skal være lettere å forme leira trenger man vann, og det er lettere å regulere mengden når du tar det på henda. Leira skal oppbevares under plast, gjerne flere poser for å være sikker på at det ikke slipper til luft. Den skal ikke oppbevares i minusgrader, men den skal stå kjølig og mørkt innendørs.

Når man bruker pølseteknikk eller plateteknikk og skal feste de ulike delene med hverandre, er det viktig å bruke en slags type «lim» for at det skal sitte ordentlig sammen. Dette kalles slikkers. Slikkers lager man ved å blande litt vann med biter av leire som har tørket. Når bitene blandes med vann, løser det seg opp og man får en grøtete konsistens. Man må også bruke slikkers hvis dekor skal festes på leira, slik jeg har gjort på flisen på bildet under, hvor jeg har små kuler som jeg festet på.


Hvis man vil dekorere med farger på det man har laget av leire, kan man bruke begitning. Dette er flytende leire med farge som påføres mens leira er fuktig (Høgskolen i Bergen). Begitning kan ikke påføres etter råbrann, som er den første brenningen. På bildet under har jeg brukt oransje og gul begitning på en flis. 


Man kan også velge å glasere. Da må man vente til etter råbrann. Glasuren gir produktet en glatt overflate og gjør at det blir vanntett, noe begitningen ikke gjør. Produkter som skal brukes til noe spiselig må ha en glasur som ikke inneholder bly. Ved glasurbrann må man være nøye på at alt har god avstand fra hverandre da glasuren kan flyte utover. Man må være obs på å ikke få glasur på undersiden, for da smelter det og setter seg fast i ovnen.

Da vi tok jobbet med glasur på andre samling og glaserte noe av det vi hadde laget, fikk vi beskjed om å la det være en cm nederst på utsiden der vi ikke tok på glasur, for da kan det renne ned og risikere å sette seg fast i ovnen. Dette gjaldt kopper og lignende. På flisene fikk vi bare glasere på oversiden, ikke på kantene. Hvis vi ville dyppe for eksempel en kopp i glasur, måtte vi la glasuren dryppe av iallfall fem lange sekunder, for å være sikker på at glasuren ikke kom til å renne ned på siden. Vi ble bedt om å bruke hansker da vi arbeidet med glasur.




Litteraturliste:

Høgskolen i Bergen. Arbeid med keramikk. Hentet fra http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/keramikk.htm


- Frida 

søndag 23. oktober 2016

Serveringsprodukt

Her er litt bilder av noen av serveringsproduktene jeg har laget av leire så langt. For noen dager siden prøvde jeg meg på dreiing. Det har jeg aldri gjort før, men jeg synes det var veldig gøy. Litt vanskelig å få det akkurat slik jeg ville ha det. Jeg skulle gjerne fått kantene på skålene enda tynnere, men som sagt var det første gangen min, så det blir forhåpentligvis bedre hvis jeg prøver mer.

 
Dette er den første skålen jeg lagde med dreieteknikken. Etter at den hadde tørket en dag, malte jeg den med svart begitning inni. Man bruker en del vann til dreiing, så jeg tenkte det var lurt å la den tørke litt før jeg malte, for å få et finere resultat. 




Her har jeg brukt pølseteknikken til å lage en liten mugge. Da jeg var fornøyd med høyden på den, la jeg på en pølse til. Denne var litt lengre enn de andre, slik at jeg kunne bygge ut en liten tut. Jeg prøvde meg fram med hvordan jeg skulle gjøre det, og ble fornøyd med resultatet. For å ikke ha den helt plain, malte jeg den med lys grønn begitning nederst. Synes fargen er veldig fin slik den ser ut på bildet over, men etter å ha sett resultat fra den ene råbrannen blir fargen veldig annerledes enn slik den er før brenningen, dessverre. 

Denne skålen lagde jeg ved at jeg først kjevlet ut et stykke leire. Deretter fant jeg en vanlig kaffekopp og la leira rundt koppen. Så tok jeg ut koppen, og da hadde jeg en slags «skålform». Jeg jevnet ut leira ved å bruke noen av redskapene i tre. Skålens form ser veldig hjemmelaget ut, men det synes jeg bare er morsomt. Da har den ikke masseprodusert preg over seg - man ser at den er unik. Til slutt malte jeg noen lilla prikker på den for å gjøre den enda morsommere. Jeg begynte med å lage ganske mange og store prikker (til høyre på skålen), men det angrer jeg litt på. Jeg synes det ble for mye, så da valgte jeg å male resten med mindre og færre prikker (til venstre på skålen). 




 På denne skålen ville jeg se hvordan det ble hvis jeg brukte en gaffel til å lage mønster med. Da jeg var fornøyd med skålens form, holdt jeg en gaffel inntil skålen på den ene siden slik at det ble risset inn linjer når plata gikk rundt. Som man ser på bildet i midten, ble ikke alle linjene like fine. Noen fikk litt småklumper i seg, og det hadde tatt veldig langt tid hvis jeg skulle vært nøye og fått det helt perfekt. Derfor tenker jeg å la den tørke mer og se om det er lettere å skrape det bort da.

En til skål jeg lagde ved hjelp av dreiing. 

- Frida 








onsdag 19. oktober 2016

Redesign - fra putetrekk til handlenett!

Her om dagen tok jeg med noen stoffrester fra klasserommet. I dag dro jeg fram noe av det, deriblant noe som hadde vært et putetrekk. Det var klippet i fra før av, så jeg tenkte jeg kunne lage noe av restene. Utifra hvordan stoffet var (sydd sammen på to av sidene) tenkte jeg at det passet å lage et handlenett.
Slik var stoffet før jeg begynte.

Jeg klippet av to remser på 3-4 cm til å lage hankene. 
Så sydde jeg en søm på hver side.

Deretter sydde jeg sammen den ene siden, i tillegg til de øverste kantene ved åpningen.

Til slutt sydde jeg på hankene for hånd, for det klarte ikke symaskinen.

Ferdig!

Jeg har tenkt til å bruke handlenettet slik at jeg kan prøve meg på tekstiltrykk. Så får vi ser hvordan resultatet blir.

- Frida




søndag 9. oktober 2016

Fliser: prosess og bildedryss

Dette er flisene jeg lagde på første samling, 22. august. Øverst til venstre har jeg brukt enden av en pensel og trykt ned i leiren. På flisen øverst til høyre har jeg brukt et stykke med blonder for å skape tekstur. Jeg brukte et vanlig drikkeglass til å trykke og lage mønster på flisen nederst i høyre hjørne. På de tre siste har jeg brukt syl og en liten kniv til å tegne og prikke ned det jeg ville ha på flisene. 
En flis jeg lagde til en av skissene jeg har tegnet i sketchboka. Malt med blå begitning.



Her har jeg også prøvd ut mønstre jeg skisset i sketchboka
Noen av de små flisene jeg har laget. Her er de ferdig brent.




En ettermiddag tok jeg med meg litt blonder hjemmefra og dro på verkstedet... 

... det ble mye fin tekstur og mønster ved hjelp av disse.
                        




Her har jeg først kjevlet det ene blondebåndet ned i leiren. Deretter skjærte jeg ut til en flis, ca 7 cm på alle sidene. Til slutt malte jeg med begitning. Jeg malte på de bitene av leiren som stakk opp, som vist på bildet. Her brukte jeg en peach-farge i midten, lys grønn utenfor og helt ytterst har jeg mørk grønn. Lurer på hvordan fargene blir etter flisen er brent!

På denne flisen (str. 16x16cm) brukte jeg et blondebånd og gjentok det, slik at det ble fire diagonale linjer med tekstur. Jeg brukte de samme fargene på begitningen her som på bildet av den forrige flisen over. Her har jeg også malt på de bitene av leiren som stikker opp, og jeg valgte å ikke male alle bitene for jeg ville ha et enkelt uttrykk. Med tre forskjellige farger og tydelig tekstur synes jeg det ble nok slik resultatet ble. Det kunne fort blitt for mye hvis jeg hadde brukt flere farger. Man kan se at jeg har lagt blondebåndet slik at teksturen ikke blir helt symmetrisk på de fire linjene. Jeg synes dette gir et større "spill" i mønsteret. Jeg kunne selvfølgelig gjøre dette enda tydeligere, eller jeg kunne hatt det helt symmetrisk.

- Frida