Kjekt å vite om leire

Leire var det vi startet med på første samling i høst. Her lærte vi først litt om ulike typer leire: Leirgods: Lavbrent og porøs. Må glaseres for at det skal være vanntett. Steingods: høybrent, tett og lik stein. Trenger ikke glaseres. Porselen: Gjennomskinnelig steingods. Chamotte: Knust høybrent leire som man blander med leire for å få en grovere struktur.

Vi lærte også hva som er viktig å vite om leire og hva en må tenke på når en arbeider med det. Leire er et levende materiale helt til det er brent. Den vil krympe litt når den tørker, ca. 10-15%. Nå som vi har laget fliser, og vi har fått mål for hvor store de skal være, er det viktig å ha i bakhodet at flisen kommer til å krympe. Derfor lagde jeg flisene på 16x16 cm når oppgaven sa at flisene skal være 15x15 cm som ferdig produkt.

Noe annet jeg har lært er at det er viktig å fukte hendene, ikke leira, når man jobber med den. For at det skal være lettere å forme leira trenger man vann, og det er lettere å regulere mengden når du tar det på henda. Leira skal oppbevares under plast, gjerne flere poser for å være sikker på at det ikke slipper til luft. Den skal ikke oppbevares i minusgrader, men den skal stå kjølig og mørkt innendørs.

Når man bruker pølseteknikk eller plateteknikk og skal feste de ulike delene med hverandre, er det viktig å bruke en slags type «lim» for at det skal sitte ordentlig sammen. Dette kalles slikkers. Slikkers lager man ved å blande litt vann med biter av leire som har tørket. Når bitene blandes med vann, løser det seg opp og man får en grøtete konsistens. Man må også bruke slikkers hvis dekor skal festes på leira, slik jeg har gjort på flisen på bildet under, hvor jeg har små kuler som jeg festet på.

Hvis man vil dekorere med farger på det man har laget av leire, kan man bruke begitning. Dette er flytende leire med farge som påføres mens leira er fuktig (Høgskolen i Bergen). Begitning kan ikke påføres etter råbrann, som er den første brenningen. På bildet under har jeg brukt oransje og gul begitning på en flis. 

Man kan også velge å glasere. Da må man vente til etter råbrann. Glasuren gir produktet en glatt overflate og gjør at det blir vanntett, noe begitningen ikke gjør. Produkter som skal brukes til noe spiselig må ha en glasur som ikke inneholder bly. Ved glasurbrann må man være nøye på at alt har god avstand fra hverandre da glasuren kan flyte utover. Man må være obs på å ikke få glasur på undersiden, for da smelter det og setter seg fast i ovnen.

Da vi tok jobbet med glasur på andre samling og glaserte noe av det vi hadde laget, fikk vi beskjed om å la det være en cm nederst på utsiden der vi ikke tok på glasur, for da kan det renne ned og risikere å sette seg fast i ovnen. Dette gjaldt kopper og lignende. På flisene fikk vi bare glasere på oversiden, ikke på kantene. Hvis vi ville dyppe for eksempel en kopp i glasur, måtte vi la glasuren dryppe av iallfall fem lange sekunder, for å være sikker på at glasuren ikke kom til å renne ned på siden. Vi ble bedt om å bruke hansker da vi arbeidet med glasur.

Litteraturliste:

Høgskolen i Bergen. Arbeid med keramikk. Hentet fra http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/keramikk.htm

- Frida